The 2015 hospital treatment choice reform in Norway: continuity or change?

In several European countries, including Norway, polices to increase patient choice of hospital provider have remained high on the political agenda. The main reason behind the interest in hospital choice reforms in Norway has been the belief that increasing choice can remedy the persistent problem of long waiting times for elective hospital care. Prior to the 2013 General Election, the Conservative Party campaigned in favour of a new choice reform: “the treatment choice reform”. This article describes the background and process leading up to introduction of the reform in the autumn of 2015. It also provides a description of the content and discusses possible implications of the reform for patients, providers and government bodies. In sum, the reform contains elements of both continuity and change. The main novelty of the reform lies in the increased role of private for-profit healthcare providers

Norway: Health System Review.

This analysis of the Norwegian health system reviews recent developments in organization and governance, health financing, health care provision, health reforms and health system performance. Norway is among the wealthiest nations in the world, with low levels of income inequality. Norwegians enjoy long and healthy lives, with substantial improvement made due to effective and high-quality medical care and the impact of broader public health policies. However, this comes at a high cost, as the Norwegian health system is among the most expensive in Europe, with most financing coming from public funds. Yet there are several areas requiring substantial co-payments, such as adult dental care, outpatient pharmaceuticals, and institutional care for older or disabled people. Recent and ongoing reforms have focused on aligning provision of care to changing population health needs, including adapting medical education, strengthening primary care and improving coordination between primary and specialist care sectors. There has been an increasing use of e-health solutions, and information and communication technologies. Improvements in measuring performance and a more effective use of indicators is expected to play a larger role in informing policy and planning of health services

Mapping variability in allocation of Long-Term Care funds across payer agencies in OECD countries

Introduction: Long-term care (LTC) is organized in a fragmented manner. Payer agencies (PA) receive LTC funds from the agency collecting funds, and commission services. Yet, distributional equity (DE) across PAs, a precondition to geographical equity of access to LTC, has received limited attention. We conceptualize that LTC systems promote DE when they are designed to set eligibility criteria nationally (vs. locally); and to distribute funds among PAs based on needs-formula (vs. past-budgets or government decisions). Objectives: This cross-country study highlights to what extent different LTC systems are designed to promote DE across PAs, and the parameters used in allocation formulae. Methods: Qualitative data were collected through a questionnaire filled by experts from 17 OECD countries. Results: 11 out of 25 LTC systems analyzed, fully meet DE as we defined. 5 systems which give high autonomy to PAs have designs with low levels of DE; while nine systems partially promote DE. Allocation formulae vary in their complexity as some systems use simple demographic parameters while others apply socio-economic status, disability, and LTC cost variations. Discussion and conclusions: A minority of LTC systems fully meet DE, which is only one of the criteria in allocation of LTC resources. Some systems prefer local priority-setting and governance over DE. Countries that value DE should harmonize the eligibility criteria at the national level and allocate funds according to needs across regions

Community hospitals and their services in the NHS: identifying transferable learning from international developments - scoping review, systematic review, country reports and case studies

Background: The notion of a community hospital in England is evolving from the traditional model of a local hospital staffed by general practitioners and nurses and serving mainly rural populations. Along with the diversification of models, there is a renewed policy interest in community hospitals and their potential to deliver integrated care. However, there is a need to better understand the role of different models of community hospitals within the wider health economy and an opportunity to learn from experiences of other countries to inform this potential. Objectives This study sought to (1) define the nature and scope of service provision models that fit under the umbrella term ‘community hospital’ in the UK and other high-income countries, (2) analyse evidence of their effectiveness and efficiency, (3) explore the wider role and impact of community engagement in community hospitals, (4) understand how models in other countries operate and asses their role within the wider health-care system, and (5) identify the potential for community hospitals to perform an integrative role in the delivery of health and social care. Methods A multimethod study including a scoping review of community hospital models, a linked systematic review of their effectiveness and efficiency, an analysis of experiences in Australia, Finland, Italy, Norway and Scotland, and case studies of four community hospitals in Finland, Italy and Scotland. Results The evidence reviews found that community hospitals provide a diverse range of services, spanning primary, secondary and long-term care in geographical and health system contexts. They can offer an effective and efficient alternative to acute hospitals. Patient experience was frequently reported to be better at community hospitals, and the cost-effectiveness of some models was found to be similar to that of general hospitals, although evidence was limited. Evidence from other countries showed that community hospitals provide a wide spectrum of health services that lie on a continuum between serving a ‘geographic purpose’ and having a specific population focus, mainly older people. Structures continue to evolve as countries embark on major reforms to integrate health and social care. Case studies highlighted that it is important to consider local and national contexts when looking at how to transfer models across settings, how to overcome barriers to integration beyond location and how the community should be best represented. Limitations The use of a restricted definition may have excluded some relevant community hospital models, and the small number of countries and case studies included for comparison may limit the transferability of findings for England. Although this research provides detailed insights into community hospitals in five countries, it was not in its scope to include the perspective of patients in any depth. Conclusions At a time when emphasis is being placed on integrated and community-based care, community hospitals have the potential to assume a more strategic role in health-care delivery locally, providing care closer to people’s homes. There is a need for more research into the effectiveness and cost-effectiveness of community hospitals, the role of the community and optimal staff profile(s). Funding: The National Institute for Health Research Health Services and Delivery Research programme

Utdanning, jobb og inntekt : en studie av kjønnsforskjeller i inntekt hos kandidater med hovedfag i matematikk, fysikk, nordisk og engelsk

Temaet for denne hovedoppgaven er forskjeller i utbytte av utdanning for menn og kvinner med høyere utdanning. I oppgaven undersøkes alle registrerte kandidater med hovedfag i nordisk, engelsk, fysikk eller matematikk som ble utdannet i perioden 1981-1995. De undersøkes med hensyn til hvilken sektor de arbeider innenfor, forskjeller i arbeidstid og inntekt i 1996. Fokus for oppgaven er om vi finner forskjeller mellom kvinner og menn med lik utdanning med hensyn til inntekt. Datasettet som benyttes i oppgaven er satt sammen av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag av Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Utvalget som benyttes i denne oppgaven består av alle registrerte kandidater som avla hovedfagseksamen i nordisk, engelsk, fysikk og matematikk i perioden 1981-1995. Data om inntekt og arbeidslivsvariabler for kandidatene er fra inntektsåret 1996. Hovedoppgaven analyserer hvilke forhold som har betydning for menn og kvinners sannsynlighet for å arbeide innenfor skolesektoren eller universitet- og høyskolesektoren. En ser spesielt på om sosial bakgrunn, alder, fag, erfaring og familieforpliktelser påvirker denne sannsynligheten. Deretter undersøkes om vi finner forskjeller med hensyn til deltidsarbeid. Oppgavens hovedproblemstilling er å undersøke hvilke inntektsforskjeller vi finner mellom kvinner og menn som har utdanning på høyeste nivå, og hvilke betydning alder, sosial bakgrunn, fag, erfaring, sektor og familieforpliktelser har for inntektsforskjeller. Målsettingen for oppgaven er å undersøke om menn og kvinner som tar lik utdanning på høyeste nivå, likevel er forskjellig med hensyn til lokalisering i arbeidsmarkedet og hvilken inntekt etter endt utdanning. For å se om det er forskjeller mellom kvinne og mannsdominert fag tar en utgangspunkt i to kvinnedominerte språkfag, og to mannsdominerte realfag. Med utgangspunkt i Marianne Nordli Hansens klassemodell undersøkes betydningen av sosial bakgrunn. Når en ser på sannsynligheten for å arbeide innenfor ulike sektorer skiller en mellom offentlig og privat sektor, hvor offentlig sektor er delt inn i skolesektoren, universitet- og høyskolesektoren, og offentlig sektor ellers. Betydningen av familieforpliktelser er entydig knyttet til om man i den yrkesaktive perioden er forelder til små barn. Det finnes flere tidligere studier av forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til hvilken sektor de arbeider innenfor, og flere studier som ser på inntektsforskjeller mellom menn og kvinner som har like lang utdanning. Det er sjeldnere å finne studier som ser på forskjeller mellom menn og kvinner som har samme type utdanning, og da særlig utdanning på høyeste nivå. Den store økningen i andelen kvinner som tar utdanning på høyere nivå gjør at dette blir et spennende forskningsfelt. Det en er opptatt av er om menn og kvinner, som har investert maksimalt i forhold til utdannelse, likevel kommer ulikt ut med hensyn til inntekt og lokalisering i arbeidsmarkedet. Ved hjelp av logistisk regresjon analyseres kandidatenes sannsynlighet for å arbeide innenfor skolesektoren og universitet/høyskolesektoren, samme metode benyttes for å undersøke sannsynligheten for å arbeide deltid. Det en finner i analysene er at blant de kandidatene som ikke arbeider innenfor skolesektoren har menn større sannsynlighet for å finne arbeid innenfor universitet- og høyskolesektoren. Kvinner har større sannsynlighet enn menn for å arbeide innenfor skolesektoren, og forskjellen mellom kvinner og menn er størst for de nyutdannede. Inntektsforskjeller mellom menn og kvinner analyseres ved hjelp av lineær regresjon. En finner ingen signifikante inntektsforskjellene mellom nyutdannede kvinner og menn med samme faglige bakgrunn. Erfaring har større effekt for menn enn for kvinner uavhengig av faglig bakgrunn. Ikke uventet er det menn i privat sektor som har høyest samlet inntekt, og ansvar for små barn har en positiv effekt på menns lønn og en negativ effekt på kvinners lønn. Selv om kvinner og menn har lik utdanning på høyeste nivå, er det signifikante forskjeller med hensyn til hvor i arbeidsmarkedet de finner arbeid og hvilken samlet inntekt de får. Utdanning gir høyere avkastning for menn enn for kvinner

Helse i Norge - 2016: Kommentarrapport til OECDs sammenligning av europeiske land

publishedVersio

Kartlegging av begrepet pasientsikkerhet

I notatet ser Kunnskapssenteret nærmere på begrepsbruk og ulike tilnærminger til pasientsikkerhetsarbeid.Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet tok i november 2007 initiativ til å danne en arbeidsgruppe for begrepsbruk innen pasientsikkerhet. Målet med arbeidsgruppens arbeid var å se nærmere på begrepsbruk og ulike tilnærminger til feltet. Arbeidsmetode: arbeidsgruppen har hatt tre møter, samt holdt korrespondanse per e-post. På det første møtet i arbeidsgruppen diskuterte en ulike tilnærminger til pasientsikkerhetsbegrepet og hva målsettingen med arbeidet skulle være. Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i en diskusjon om pasientsikkerhet skal forstås som et begrep eller perspektiv innenfor kvalitetsforbedring, eller som et selvstendig perspektiv. Konklusjon: systematisk arbeid med begrepsutvikling innen pasientsikkerhet i Norge bør reflektere diskusjonene som pågår både nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for en klar og entydig begrepsbruk. Begrepsutvikling skal støtte opp om fagutviklingen innen pasientsikkerhetsarbeidet, og ikke stå i veien

Understanding the role of community hospitals. An analysis of experiences in five countries

Nolte E, Corbett J, Fattore G, et al. Understanding the role of community hospitals. An analysis of experiences in five countries. European Journal of Public Health. 2016;26(Suppl_1)